Skjøtsel i Steinsvika før og nå

Her var det strandengbeiter fram mot 1950. Bildet under viser landskapet rundt Steinsvika ca. 1940 med åpne strandenger og bare noen få spredte vierkratt. Etter den tid har arealene ligget brakk og store deler har vokst til med vier.

Flytt markøren for å se utviklingen. Bildene er tatt på omtrent samme sted i 1940 og 2010.

Etter at Steinssletta ble utvalgt kulturlandskap i 2009, startet planleggingen av skjøtsel og aktiviteter. Det ble snart klart at de gamle beitene rundt Steinsvika var høyt prioritert. Målet var dyr på beite og gode forhold for våtmarksfugl. Grunneierutvalget engasjerte Viken Skog for å utføre skjøtsel gjennom høst og vinter 2009. Virket ble lagt i ranker til tørk, og trevirket ble solgt til Vardar fjernvarme. Strandengene rundt Steinsvika ble inngjerdet forsommeren 2010, og i juni ble det sluppet ti høylandsfe og nærmere 150 sau på beite. Dyra har vokst, trivdes på det nye beitet og det har vært minimale tap. Dessuten har de skapt liv og mangfold i et ellers husdyrfattig jordbrukslandskap. Så langt vi kjenner var lammevekta god og eierne fornøyde. Det er visstnok flere bønder som ønsker beite i Steinsvika til neste år.

Høylandsfe på beite (foto: Alfred de Haas)

I 2011 vil vi starte botaniske undersøkelser for å kartlegge beitemarksfloraen og for å finne et passende beitetrykk. Ornitologisk forening – Ringerike vil være på plass i trekktida og gjennom hekkesesongen for å overvåke fuglefaunaen. Vi håper at de åpne strandengene vil tiltrekke seg vipe, rødstilk og kanskje en storspove eller til og med en åkerrikse. Disse artene har hatt en negativ utvikling både rundt Steinssletta og ellers i landet. Å gjenskape raste-, beite- og hekkeplasser for fugl knyttet til strandeng var et av argumentene for at vi valgte skjøtsel i Steinsvika som hovedprosjekt i 2009/10.

Skjøtsel vil holde fram i 2011. Vi skal rydde og legge mindre greiner i haug til brenning for å gjøre beitene så fine og gode som mulig. Dessuten blir det spennende å følge opp hvordan stubbeskuddene fra hogsten vil utvikle seg. Vil de skyte etter kraftig nedbeiting? Hvor mange år vil det ta før røttene utarmes?

Rusk og rask etter skjøtsel (t.v.) og seljestubber med nedbeita rotskudd
(Foto: Åsmund Tysse)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s