Beliggenhet, lang historie, fruktbar jord og et godt klima har sammen med dyktige bønder gjort Steinssletta til et verdifullt kulturlandskap.
I utvalget representerer Steinssletta flatbygdene. Aktivt jordbruk har skapt dette verdifulle kulturlandskapet og er en forutsetning for videre ivaretakelse av det. Store deler av området er fulldyrka areal med korn, oljevekster, frø, poteter og grønnsaker. I tillegg er det noe husdyrhold.
Steinssletta ligger mellom Steinsfjorden i øst og Tyrifjorden/ Storelva i vest. Godt klima, kalkrik berggrunn og omliggende elver, innsjøer, skog og våtmark gir grunnlag for et variert plante- og dyreliv. De biologisk mest interessante områdene er små tørrbakker, tidligere beiter, veikanter og områdene i og rundt fangdammene.
Bøndene på Steinssletta var tidlig ute med å anlegge fangdammer. Disse dammene skal fange opp avrenning fra jordene, og på denne måten holde tilbake næringsstoff er som nitrogen og fosfor. Slike dammer har, sammen med gjødselplaner og endret jordarbeiding, vært et viktig bidrag til å forbedre vannkvaliteten i Steinsfjorden.
Steinssletta har hatt kontinuerlig jordbruksdrift i 4000 år. De fleste gårdene er kjent i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Gården Stein har vært et viktig knutepunkt langt tilbake i tid. Her ligger også en kirkeruin fra 1200-tallet. De kulturhistoriske verdiene er dels knyttet til overordna eiendomsstruktur, dels til enkeltelementer i form av forhistoriske kulturminner, tun og bygninger. Eiendomsstrukturen omfatter inndeling i de ulike gårdsvaldene, og forholdet mellom de opprinnelige gårdene og senere fraskilte småbruk og tidligere husmannsplasser. På de største gårdene finnes det en god del verneverdige bygninger som våningshus, sidebygninger og stabbur.
Området har en rekke gravhauger fra jernalderen, blant dem Halvdanshaugen. Sistnevnte gjør et mektig inntrykk der den troner på sletta ut mot Steinsfjorden. Med en diameter på over 50 meter hører den til storhaugene i Skandinavia.